Et Radiohode blogger

• Overført fra radiohode.blogg.no

Radiohode! Det er meg det!

Ikke fordi jeg er en dyslektisk og språkforvirret Radiohead-fan – noe jeg forsåvidt også ER – men fordi jeg lever, ånder, spiser, drikker og produserer radio 24/7. Av alle mulige nerdete ting jeg kunne valgt som hobby har radio vært min siden begynnelsen av 90-tallet. Etter mange år i store og små kommersielle radioer jobber jeg nå som DJ på P3. I tillegg lager jeg jingler på Mp3 – og lytter. Lytter mye!

Da jeg begynte med radio eksisterte det fortsatt stasjoner i norge der den genuine interressen for å lage FET radio! Radio som formidlet en stemning til lytterne ikke var underkuet av stasjonssjefer med linercardfetish. Stasjoner som hadde DJs som klarte å både time introene, mixe overgangene OG levere et fett stikk med innhold som fenget. Radio som kunne gi gåsehud! Jeg husker første gangen jeg hørte Radio Oslofjord og kveldssendingene på Radio 1 Oslo. Jeg husker første gangen jeg hørte Boogieman slå seg løs i fri dressur i BigShow på Radio 1 Bergen. Jeg husker Howard – både før og etter Poprushtiden. Den første aircheckkassetten fra Statene med Broadway Bill Lee, Elvis Duran, Wolfman, Howard Stern….  Personligheter!!! Ikke programledere!

En stund på begynnelsen av 2000-tallet trodde jeg faktisk at radioen var på vei å dø. Alle stasjonene var blitt kliss like. Alle etterlignet hverandre. Kreative sjeler ble underkuet eller skviset ut. Mange steder ble det slik at DJene ikke lenger fikk ha kontroll over hva de skulle si og hvordan de skulle si det. Radio hadde begynt å bli big business i lille norge!. Da så norske aviser muligheten til å tjene raske penger på radio. Mediehus-nisser med NHH-bakgrunn forsto ikke meningen med levende radio og DJs ble byttet ut med folk fra gata som fikk en dags opplæring i SM eller Dalet, en bunke linercards og så ble satt til å preppe automatiserte sendestrekk for å fylle tiden mellom reklamebreakene med noe.

I dag tror jeg ikke radioen skal dø… den er bare alvorlig syk…. Avishusene har tapt så mye penger på radio at de har begynt å forstå at det ikke nytter å sette avisens nettredaksjon til å “lage litt radio” i tillegg til sine vanlige arbeidsoppgaver hvis de vil ha lyttere – og dermed tjene penger på reklamesalg.

Rundt omkring popper det opp unge og dyktige RADIOfolk som igjen får innflytelse over formatering og drift. Pengefolkene har så smått begynt å se at for å kunne gjennomføre den merkevarebyggingen NHH og BI har lært dem at de trenger – må de levere et gjennomført og genuint produkt som skiller seg fra konkurrenten (Jolly Cola vil ALDRI bli større enn Coca Cola!!!!).

Mennesker som kan et fag er uvurderlige i enhver produksjonsprosess – også radioproduksjon!  Hvis man i tillegg til fagkunnskapen har lidenskap og stolthet for produktet man produserer har man en uslåelig kombinasjon.

Stolt, fremoverlent, selvsikker og LARGER THAN LIFE!!!

Drit i hva andre sier et øyeblikk; hvis du tror du er middelmådig – vil du noengang bli bedre enn middelmådeg? NEI! Hvis du sier at du er verdens beste – blir du automaisk bedre enn alle andre? NEI – men du blir mange tusen ganger bedre enn han andre fyren!!!!

Besøkte verdens feteste radiostasjon Z100 New York våren 2008. Selveste Dave Foxx viste meg rundt!

Dette hadde ikke vært en blogg om jeg ikke skulle lire av meg høyst subjektive meninger… Men jeg skal ikke påstå at det er jeg som skal redde radioen fra døden! Men når dagen kommer at vi atter en gang får impulser utenifra – noe nytt – noe frâsht – en stasjon som VET hva den vil og ikke slingrer schizofrent fra det ene til det andre. Som en venn av meg sa: “En stasjon som er så tight formattert at den trangeste russemus virker som Vålerenga-tunellen i forhold. “

De finnes der ute et sted. Men de har ikke klart å komme skikkelig frem i lyset enda. Radioen er ikke død! WE SHALL RETURN!